Møbeldesigner Andreas Engesvik fokuserer på bærekraft, snakker om skjønnhet – og vil ruste opp igjen ferdigvareproduksjon i Norge.

Vi ser en diger rive på en av de første slidesene i presentasjonen til Andreas Engesvik, denne kundekvelden hos haukaas. Heldigvis blir Astrid Haukaas nysgjerrig og spør Andreas om riven, ellers hadde vi aldri fått greie på at den ble laget av sørlendingen Andrias på 1800-tallet. Andrias’ spesialitet var ergonomiske ljåer og river. Alle tennene på riven vi snakker om er spikket for hånd, og kunne erstattes om de knakk. Hvordan lager du en 2,5 meter lang rive med ovalt skaft, som er kjempelett?

– Denne er et av mange eksempler på håndverk som har gått tapt. I Norge hadde vi en rik og sammensatt ferdigvareindustri som i dag er nesten helt borte. Jeg mener at ferdigvareindustrien må rustes, den rike norske produksjonskulturen må gjenoppstå, selv om vi er et kostnadskrevende land, sier Andreas.

‍

Det er stor spennvidde i tingene Andreas Engesvik trekker fram for oss denne kvelden. Vi sveiper innom alt fra verdens første luksusyacht til Alain Delons sagnomsuste Ferrari, fra stygg og vakker Oslo-arkitektur til en tannbørste. De røde trådene er skjønnhet og god design, bærekraft og sirkulærøkonomi.

Mot og metode

Han synes ikke det er så unikt å være kreativ. – Enten du skal skrive eller være en god advokat, må du finne en metode du selv behersker. Og du må våge å gjøre ting du føler deg usikker på.

– Når jeg jobber alene synes jeg det er vanskelig å vite om arbeidet er bra, det er utfordrende å vurdere helt alene. Dagsformen spiller inn, føler man seg sterk, bra og original, eller dum? smiler Andreas.

Han kaller designstudioet sitt knøttlite. Den eneste ansatte han har er kona, som er industridesigner. – Vi har få oppdrag, det er en luksus. Vi er hands on i alle oppdrag, det er viktig for oss, det gir oss et godt og mer sammensatt liv.

Søppelberget

– Formgiverens samfunnsnytteaspekt er betydelig, synes jeg, i dag og i framtiden. Det kommer bare til å vokse seg mye større. For vi lever i en verden som drukner i billige varer. Vi lever i en verden som drukner i søppel. Det er det enormt viktig å gjøre noe med.

En grill dukker opp på neste slide.

– Jeg hørte en historie om et nydelig skipperhus på Vestre Sandøya for noen år siden. De som leide huset, var så glade, for eierne hadde skaffet denne fine Jamie Oliver-grillen. De hadde kjørt til Arendal eller Lillesand og kjøpt den gigagrillen og pakket den ut og tatt den i båten – og etter to uker hadde to av hjulene falt av. Ikke lenge etter begynte den å ruste.

– Da tenker jeg sånn ... Det er ikke noen framtid i dette her. Denne er sendt i konteinerskip fra India eller Kina. Den har vært mellomlagret to steder i Sentral-Europa, kanskje den har vært i USA. Så det er ikke rart at det går til helvete sånn konsummessig.

– Vi kan rett og slett ikke fortsette å konsumere så mye som vi gjør i dag. Vi må heller spare til gode ting som varer, ting vi blir glad i. Det må stilles krav til produktenes varighet, og de må kunne repareres.

Bærekraft hos haukaas

– Den fine butikken Haukaas, som har eksistert i 90 år ... Her selger vi veldig fine ting. Vi selger dyre ting, kan man godt si, men vi selger også ting som alltid vil være inne i en sirkulær økonomi. Om du skiller deg og blir blakk, kan du få penger for eikebordet ditt, sier Andreas til latter fra forsamlingen.

Vi klapper fram neste haukaas-gjest:

– Andreas har fortalt masse om sine visjoner. Men han har ikke snakket så mye om produktene sine, synes jeg, smiler Svein Nore fra Tonning & Stryn.

– Så jeg tenker jeg skal fortelle litt om samarbeidet vi har hatt med Andreas, og hvordan vi jobber og for å få fram produktene.

Svein peker på et helt knippe Tonning & Stryn-møbler vi ser rundt oss hos haukaas, Vang-stolen, Vår-skrivebordet, ulike langbord og skap.

Et stykke norsk møbelhistorie

– Tonning & Stryn var opprinnelig to fabrikker, på hver sin side av Stryneelva. Jeg kommer fra Stryn møbelindustri. Og så hadde vi Tonning møbelfabrikk på andre siden. Vi slo oss sammen for 13 år siden. Bedriften jeg kom fra ble stiftet i 1936. Og Tonning i 1946. Så vi har drevet i ganske mange år.

– Jeg er selv utdannet møbelsnekker og tretekniker. Så det er produktutvikling jeg egentlig liker best å styre med.

Han viser oss Vang-stolen, som Andreas har designet, i ferdig versjon og stykkevis:

– Det er mange deler og litt spesiell sammensetning på denne. Vi bruker gode håndverksmetoder. Vi tenker at produktene våre skal vare fra generasjon til generasjon.

Såkalte svalehale-skjøter er brukt på Vang-stolen. Delene låses i hverandre når de settes sammen og trenger egentlig ikke å limes, men stolen blir limt i tillegg, forsikrer Svein oss om.

– Det er litt arbeid å lage og utvikle en sånn stol. Fra vi begynte til denne var klar til lansering, så gikk det over to år. Det er mye prøving. Andreas blir litt frustrert. Ting tar tid.

– Du og blir frustrert, skyter Andreas inn.

– Ja, bekrefter Svein. Vi må le.

Skapet som holdt

– Andreas designer en del ting som er litt sånn på grensa til at det er sterkt nok.

Svein peker på et skap bak i lokalet. – Det skapet der har tynne bein. Det kan bare ikke holde, tenkte vi. Så kom Andreas opp og dro skapet med seg rundt på gulvet. Et sånn grovt betonggulv som napper av nesten hva det skulle være. Det var tungt. Men det holdt! Husker du det?

– Det var en seier, Svein, flirer Andreas.

– Vi trenger designerne våre, for vi må bli utfordret på å lage ting som ikke har vært laget før. De klarer å finne nye linjer og nye streker. Hvis vi skal gjøre ting sjøl, da kopierer vi alltid et eller annet vi har sett før. Men de klarer å finne noe nytt. Det er imponerende, sier Svein.

– Andreas klarer å skape disse spennende linjene, mellom det myke og det tunge og lette. Samtidig som sittekomforten er på plass.

Tradisjon og nyvinning

– Vi når en ny, ung kundegruppe igjen. Det er interessant med tanke på at vi har mange klassiske møbler. For eksempel langbordet Bjelke, som er inspirert av gamle langbord fra Nordfjord, der de satt og spiste i den ene enden og jobbet i den andre.

– Jeg liker disse gamle, fine tingene som vi ser på museum. Det gjør Andreas også. Men heldigvis har vi i tillegg laget mange nye ting med ham.

– Og vi er nesten den eneste møbelprodusenten i Norge som produserer møbler i heltre. Det finnes nesten ingen som lager alt selv, slik vi gjør. Det gjør oss litt kry av oss sjøl, egentlig, avslutter Svein.